Frivillige hjelpere og traumatisk stress

SAMFUNDSSIKKERHED OG BEREDSKAB

Hvem hjelper de som har vært vitne til, eller bidradd ved en ulykke med hardt skadde eller døde personer? Typisk gjelder dette frivillige personer som har tatt ansvar og/eller inngått i redningsarbeidet, og som står igjen på ulykkesstedet etter at redningspersonellet har forlatt stedet.

Foredraget omhandler følgende temaer:

  • Definisjoner av begrepene kriser og traumer
  • Hva er normale krisereaksjoner?
  • Emosjonell førstehjelp
  • Defusing og debriefing – hvorfor, hvordan, når, med hvem?
  • Omsorg for vitner og pårørende, egenomsorg for hjelpemannskaper
  • Hvordan håndtere media og nysgjerrige tilskuere?
  • Kollegastøtte/kameratstøtte for innsatspersonell

Debriefsamtaler kan blant annet bidra til å forebygge langvarige sykemeldinger, og er viktig folkehelsearbeid når det gjelder å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.

Aktuelle frivillige som kan trenge debriefing:

  • Alle som rammes i en krisesituasjon, som ikke er direkte involvert i hendelsen som skadet eller pårørende/etterlatt, nærmeste kollega, redningsmannskap, frivillige organisasjoner osv.
  • Uorganiserte frivillige; naboer, kollegaer, venner og familie til person som er savnet på sjø eller land og der det er igangsatt leteaksjon
  • Vitner og tilfeldige hjelpere ved transportulykker – fly, tog, buss, ferge, tunnelbrann
  • Vitner og tilfeldige hjelpere ved store opptøyer, terrorangrep o.l.
  • Vitner og tilfeldige hjelpere ved grov kriminalitet, som drapstrusler, grov vold, mishandling, voldtekt, væpnet ran, skoleskyting osv.